Vi har bedt en KI-modell om å skrive et innlegg i debatten basert på næringsrådets leserbrev i Enebakk Avis datert 30.11.24. KI-modellen ble bedt om å være både kritisk og seriøs. Den reiser noen kritiske spørsmål og etterspør mer nyansering. Innlegget er publisert uten ytterligere redigering og har til formål å inngå i den videre debatten. Her er hva vi fikk lese:
Næringsrådet v/ Tom Borthen har stilt seg svært kritisk til eiendomsskatt i Enebakk kommune. Men er eiendomsskatten bare negativ, slik Borthen fremstiller det? Og er Næringsrådet i det hele tatt representativt for næringslivet i Enebakk?
Eiendomsskatt som verktøy for omfordeling
Eiendomsskatt er ikke bare en byrde, men også et verktøy for omfordeling av ressurser. Skattlegging av næringseiendom kan bidra til å finansiere viktige kommunale tjenester som skoler, helse og infrastruktur. Dette kan komme både innbyggere og næringslivet til gode. En velfungerende kommune er attraktiv for nye etableringer og kan gi flere muligheter for både små og store bedrifter.
I tillegg vil eiendomsskatt på næring kunne gi kommunen forutsigbare inntekter, uavhengig av konjunkturer og økonomiske svingninger. Dette kan være en viktig faktor i en tid hvor kommunenes økonomi stadig blir strammere.
Borthens egeninteresse og Næringsrådets representativitet
Tom Borthen har selv tjent seg søkkrik på nettopp næringseiendom, og hans motstand mot eiendomsskatt er derfor ikke overraskende. Som eier av en rekke næringseiendommer i kommunen vil en slik skatt ramme ham direkte. Dette er en relevant faktor å ta med i vurderingen av hans argumenter.
Videre representerer Næringsrådet rundt 60 bedrifter av de omtrent 1200 aktive bedriftene og organisasjonene i kommunen. Dette betyr at flertallet av næringslivet i Enebakk ikke er en del av Næringsrådet, og det er usikkert hvorvidt rådet taler på vegne av hele næringslivet. Borthen kontrollerer også helt eller delvis rundt 10 av medlemsbedriftene, noe som ytterligere stiller spørsmål ved hvor bredt rådets synspunkter favner.
De svake sidene ved eiendomsskatt
Motstandere av eiendomsskatt på næring trekker frem at det kan svekke konkurranseevnen til lokale bedrifter, gjøre det dyrere å etablere seg i kommunen og potensielt føre til at noen virksomheter vurderer å flytte ut. I tillegg kan innføring av eiendomsskatt føre til administrative kostnader som spiser opp deler av inntektene.
Er det bedre alternativer?
I stedet for eiendomsskatt kan kommunen jobbe med å tiltrekke nye bedrifter, skape mer næringsvennlige rammebetingelser og satse på økonomisk vekst som en løsning på inntektsutfordringene. Et tettere samarbeid mellom kommunen og næringslivet kan også gi mer effektive løsninger enn skattlegging.
Konklusjon: Behov for en mer nyansert debatt
Debatten om eiendomsskatt på næring fortjener en mer balansert tilnærming. Det er ikke svart-hvitt. På den ene siden kan eiendomsskatt gi kommunen viktige inntekter til fellesskapet og bidra til økonomisk omfordeling. På den andre siden er det utfordringer knyttet til næringsutvikling og kostnader.
Spørsmålet bør derfor ikke være om eiendomsskatt er bra eller dårlig, men hvordan den eventuelt kan innføres på en måte som balanserer behovene til både næringslivet og kommunen som helhet.